Nu kjem det en solid oppdatering, du får prøve å holde ut Kirsti ;) Dagene har begynt å gå litt fortere og vi er plutselig inni den tredje uka, så du hadde rett i det du sa Hege. Første uka var evig lang, men plutselig flyr tiden. Er hjemme før dere vet ordet av det gullene mine ;)
Helgen var et sårt trengt avbrekk fra svettinga. Å gå i churiDaah er altfor varmt, og det å ikke kunne bade tar på. Gleden var stor da Varkala visste seg å være syden i India. Alle gikk i vestlige klær og bikini på stranda - uten en flokk lokale som stirrer og tar bilder. Attpåtil kunne vi gå ut på kvelden OG det mine venner var fantastisk. Herlig temperatur og jeg kunne tilogmed ha håret ned. Slo på stortromma og slang jaggu på litt øyenskygge og! Woop woop! Så fresh har jeg ikke følt meg siden vi kom hit. Dette resulterte seff i at jeg ble så glad og fornøyd at kjakane mine nesten sprengte og skravla gikk i ett :) Dere som kjenner meg godt smiler nok over dette velkjente trynet nå ;) Ellers la jeg ut bilder fra alt vi gjorde i går. Blitt superbrun nå. Men skal ikke skryte for mye av det.
For å komme tilbake til hverdagen kan jeg fortelle at vi til nå har intervjuet 15 kvinner som er i koragressprogrammet, opplæringsansvarlig og koordinator. Det er mye som slår en over hvor heldig man er hjemme. Det som går igjen hos disse kvinnene er lykken over å ha fått noe å gjøre og det å møte andre kvinner. De som er litt eldre har vært husmødre siden de ble gift, og når barna blir gamle nok og gift selv er det ikke en hel del å finne på. Før dette programmet satt de hjemme og stirret i veggen. Kvinnene som er på vår alder har blitt ferdig med predegree (som tilsvarer vår grunnskole og vgs), jobbet par år og så blir de gift. Ofte må de flytte fra hjembyen og til mannens familie noe som gjør at man ikke bare kan stikke innom sin egen familie. Koragressprogrammet har gjort at de får mulighet til å tjene penger ved å lage produkter i fritiden. Hvis de gjør alle husarbeidsoppgaver tidlig og sender barna til skolen/barnehagen har de nå fått en omgangskrets de kan sosialisere seg med og i tillegg tjene penger til familien samtidig. Mange av de sier også at de har lært seg å prate med andre, fått mer tro på seg selv og sine ferdigheter og er rett og slett mer lykkelige. Det gir en noe å tenke på hjemme når vi alle klager over ting. Vi har hvertfall muligheten til å gjøre alt vi vil. Arrangert ekteskap dere. Sex første gang med en vilt fremmed person. Resten av livet å bli kjent på. Hurra..
En annen ting jeg kan fortelle dere om og, er at det er en stor del av mennene i Kerala som er alkoholikere. No pun intended med det jeg nettopp skrev over. For å dekke dette er det over 300 alkoholutsalg. Vi så køen i en av de tidlig en morgen, men vi trodde kanskje det var kaffe de skulle ha. Dumme som vi er, hehe. På vei hjem søndag på togstasjonen møtte vi to av de. Vi snakker deepshit alkoholikere med glassaktige øyne. Det ble etterhvert litt slitsomt og ubehagelig og hva den ene mannen fikk seg til å si var int. Han påpekte først hvor forskjellige vi var, og lurte på om ikke det var sånn i Norge som i India. I India er det nemlig tre typer mennesker; lyse, mørke og de med stor nese. Stubne-nesa hei hei hei ;) Deretter begynte han å fortelle om seg selv. Han var hinduist og kommunist på sin hals. Begynte så å fiske etter hva vi syntes om USA og vi skjønte hvor det her bar. Så begynte han å snakke om jøder og mestret å si at det eneste feil med verden var jøder. Da ba jeg han gå, for slikt prat tåler man ikke. "Sorry, Sorry" - så stakk de. Her trodde jeg at hinduismen skulle være en religion som aksepterte alle. Unntak hos fylliker tydelig. Uff. Det er litt fordommer ute og går i India. Par ganger nå har vi truffet en mannlig student, og forrige uke fortalte han oss om adivasier. Om hvordan de er så svarte at man bare ser de hvite tennene, og i tillegg at de da pleide å være kannibaler slik at man trengte beskyttelse hvis man var steder de bodde. Hørt på makan? Snakket med Bibbi om det, foreleseren vår og hun sa at det er mye av dette i India. Rett og slett pga uvitenhet, noe som fører til fremmedfrykt. Hadde han enda bare prøvd å skremme oss, men var dønn seriøs.
Jau, nok babbel fra meg.
Eva: Jeg savner deg mest av alle så jeg prøver å tenke minst på deg. Med? "lillesøstera" mi ♥
Knut: Hører stadig på musikk som gjør at jeg ser for meg deg danse. Fan så glad jeg er i deg mann. Har du en joke? En lille joke? Haha. Du kommer til Barca sant? :)
Helene: Bare 2 1/2 uke igjen nå!!
Lotte: "Bryllupsgaven" din er klar ;)
<3
