Ja, dårlig med blogging forrige kvelden. Fantastisk trøtt.
Men det var da altså søndag man var kommet til. Taxi fra flyplassen og til Anjuna. Tok en times tid og jeg kan ikke beskrive følelsen av å komme inn det stedet her. Det er virkelig bare en luksusboble midt i ingenting. Hadde ikke snøring på hvor vi var før mandagen. Uansett, hotellet er finfint. Vi bor i en hytte med kingsizeseng. Det er kjempestort! Vi har himmelsengfølelse med en form for myggnett, sofa, spisebord, tv, deilig dusj med varmtvann og trykk og stort fint skap til å ha klærne i. Sminkebord, morgenkåpe og tøfler. Digg!!! Men vi er jo som nevnt i jungelen, og første kvelden her ble Helene spist opp. Tydeligvis begynner jeg å bli litt immun, for jeg fikk bare noen.
Luksuslivet er i allefall noe man kan leve med. Kickstarta i Varkala med en pedikyr. Her på hotellet har de spa, så i går prøvde jeg litt ansiktspleie. Kvaliteten er vel så som så, men det her kan jeg bli vant til altså ;)
Ukedagene har gått til utforsking av nærmiljøet, kortere og lengre turer til strender. Spising på bra og dårlige steder. Bada masse både i havet og bassenget her på hotellet. Ubeskrivelig hvordan det er å ha muligheten til å hoppe ut i bassenget når man kommer svett og varm hjem. :)
Tirsdag nådde jeg klimakset mitt i forhold til bloggtittel. På lille Vagator Beach var det en ku som vandret mellom solsengene, før den til slutt la seg ned ved siden av oss. Holy cow! Hahaha.
Onsdag var vi på Flea Market. Uendelig mange boder, mulighet for gode kjøp men med det følger masse mas. Jeg var bare en vandrende dam, men Helene gjorde noen kupp altså. Misunnelig på de ringene hun var tålmodig nok til å finne og prute på. Menmen. Ferien er ikke over ennå. ;)
Dessverre er Helene blitt dårlig nå, så gårsdagen og dagen har blitt tilbragt på hotellet. Heldigvis er vi et sted med basseng.
I morgen vender vi nesa nordover og tar tog til Mumbai. Blir nok en sterk kontrast til det slaraffenlivet vi har levd de siste dagene. Fire intensive dager der og så er det jaggu meg gjenforent med Oslo by igjen. Yay!
fredag 18. mars 2011
onsdag 16. mars 2011
De siste syv dagene - del 1
Med en gang ferien var et faktum glemte jeg alt som heter blogg. Halve moroa er jo å legge ut bilder. Ellers er det vel ingen som gidder følge med. ;)
Varkala med Amanda var den perfekte start. Veldig rart og litt ensomt å ta buss alene, men følte meg svært trygg. Satt i forsetet ved siden av bussjåføren hele veien. Rart å tenke at det er en hel uke siden. Rett på lunsj på Tibet og rett ned til stranda. Helt nydelig, så hele solnedgangen før vi traska hjem for å dusje. I anledning første dag som "fri kvinne" og feire at feltarbeid er ferdig tenkte Amanda og jeg at vi kunne feire med øl. Gikk all in på stæsjing. Første Kingfisher var deilig, kald øl hvor har du vært? Nummer to, litt mindre begeistra. Nummer tre drakk vi ikke opp en gang... Hva skjer? Det er snakk om tre små flaskeøl. Ikke vært noe mer fyll siden. Helene og jeg har ikke drukket en dråpe hele uken. For å summere de to altfor korte dagene i Varkala. Herlig å endelig prate med noen turister og ha en enorm bør løftet fra skuldrene. Hvertfall for nå. Bodde på et rimelig shabby og billig sted denne gangen, Shiva Garden. Varmt og stusselig, men billig seff. Da jeg skulle ta toget til Trivandrum satt jeg hele halvannen time og ventet på toget. Skulle egentlig spise avskjedsmiddag med Rakel&Andrea som dro rett dit onsdag. Det ble med en takeawaynan fra restauranten og en god lang samtale på rommet. Og kosogklem før avskjed. Jentene er i Thailand as we speak.
Dro på meg en grusom hoste forrige uke, og med den skjelveanfall så jeg hakka tenner. Høy feber og vondt i leddene. Sov med ekstra teppe og klær på. Ikke helt normalt i 34 grader. Fra søndag har det bare vært hoste og fikk tak i en hostesaft i Trivandrum på et homoeopatbutikk lørdag. Kjøpte noe ayurvedagreier i Varkala torsdagen, men det funka heller dårlig. Nu som det er onsdag har jeg nesten ingen hoste igjen og har sovet godt siden søndag.
Jeg skriver fryktelig rotete nå. Ute av det allerede. Største høydepunktet er jo hvorfor jeg måtte tilbake til Trivandrum ;) Det er jo fordi Helene kom natt til lørdag!! Litt over 4 på morgenen var plutselig frøkna på døra og jeg sto opp lykkelig over å ta henne i mot! Skravla par timer før vi la oss halv syv. Hihi.
Kom oss opp litt etterhvert, stakk for å finne bussen til Kovalam. Åja, måtte dit en siste gang og for ikke nevne, vise det til Helene. Tydelig, på fem uker i det landet her har jeg blitt en garva fotgjenger. Helene ble superstressa av trafikken og synes ikke det var noe stas i det hele tatt med all tutingen. For å gjøre ting litt bedre kom faktisk turistbussen med a/c og det ble en lun innkjøring for søta i bussverden.
Kovalam var ikke at all like fint som jeg huska det, men det var deilig å få flyte i havet igjen og gøy å vise det frem. Stakk innom Maharaja for å kjøpe klær til Helene hvor vi selvfølgelig ble møtt av min "venninde" Shopa. Hun sa at hver dag hadde hun ventet på meg. Hehe.
Dro på den deilige vegetarrestautanten Ariya Nivas og stakk hjem igjen for å sove tidlig. Dessverre hostet jeg som en gal og sov null. Samme gjaldt Helene. Kombo av jetlag'd og min hoste er jeg sikker på.
Ble hentet i taxi klokka 6, flyet gikk 830. Verdens minste fly tok oss til Bangalore hvor vi måtte vente fire timer før vi skulle videre. Slo i hjel tiden med å kjøpe de fineste øredobbene på leeenge. Indian style ftw! Kom oss til Goa til slutt, selve flyturen var bare 2 1/2 t (vi snakker lange avstander i det her landet). Rundt 1530 satt vi i taxi til Anjuna ;)
UPDATE på det i morgen. Trøtt nu;)
Varkala med Amanda var den perfekte start. Veldig rart og litt ensomt å ta buss alene, men følte meg svært trygg. Satt i forsetet ved siden av bussjåføren hele veien. Rart å tenke at det er en hel uke siden. Rett på lunsj på Tibet og rett ned til stranda. Helt nydelig, så hele solnedgangen før vi traska hjem for å dusje. I anledning første dag som "fri kvinne" og feire at feltarbeid er ferdig tenkte Amanda og jeg at vi kunne feire med øl. Gikk all in på stæsjing. Første Kingfisher var deilig, kald øl hvor har du vært? Nummer to, litt mindre begeistra. Nummer tre drakk vi ikke opp en gang... Hva skjer? Det er snakk om tre små flaskeøl. Ikke vært noe mer fyll siden. Helene og jeg har ikke drukket en dråpe hele uken. For å summere de to altfor korte dagene i Varkala. Herlig å endelig prate med noen turister og ha en enorm bør løftet fra skuldrene. Hvertfall for nå. Bodde på et rimelig shabby og billig sted denne gangen, Shiva Garden. Varmt og stusselig, men billig seff. Da jeg skulle ta toget til Trivandrum satt jeg hele halvannen time og ventet på toget. Skulle egentlig spise avskjedsmiddag med Rakel&Andrea som dro rett dit onsdag. Det ble med en takeawaynan fra restauranten og en god lang samtale på rommet. Og kosogklem før avskjed. Jentene er i Thailand as we speak.
Dro på meg en grusom hoste forrige uke, og med den skjelveanfall så jeg hakka tenner. Høy feber og vondt i leddene. Sov med ekstra teppe og klær på. Ikke helt normalt i 34 grader. Fra søndag har det bare vært hoste og fikk tak i en hostesaft i Trivandrum på et homoeopatbutikk lørdag. Kjøpte noe ayurvedagreier i Varkala torsdagen, men det funka heller dårlig. Nu som det er onsdag har jeg nesten ingen hoste igjen og har sovet godt siden søndag.
Jeg skriver fryktelig rotete nå. Ute av det allerede. Største høydepunktet er jo hvorfor jeg måtte tilbake til Trivandrum ;) Det er jo fordi Helene kom natt til lørdag!! Litt over 4 på morgenen var plutselig frøkna på døra og jeg sto opp lykkelig over å ta henne i mot! Skravla par timer før vi la oss halv syv. Hihi.
Kom oss opp litt etterhvert, stakk for å finne bussen til Kovalam. Åja, måtte dit en siste gang og for ikke nevne, vise det til Helene. Tydelig, på fem uker i det landet her har jeg blitt en garva fotgjenger. Helene ble superstressa av trafikken og synes ikke det var noe stas i det hele tatt med all tutingen. For å gjøre ting litt bedre kom faktisk turistbussen med a/c og det ble en lun innkjøring for søta i bussverden.
Kovalam var ikke at all like fint som jeg huska det, men det var deilig å få flyte i havet igjen og gøy å vise det frem. Stakk innom Maharaja for å kjøpe klær til Helene hvor vi selvfølgelig ble møtt av min "venninde" Shopa. Hun sa at hver dag hadde hun ventet på meg. Hehe.
Dro på den deilige vegetarrestautanten Ariya Nivas og stakk hjem igjen for å sove tidlig. Dessverre hostet jeg som en gal og sov null. Samme gjaldt Helene. Kombo av jetlag'd og min hoste er jeg sikker på.
Ble hentet i taxi klokka 6, flyet gikk 830. Verdens minste fly tok oss til Bangalore hvor vi måtte vente fire timer før vi skulle videre. Slo i hjel tiden med å kjøpe de fineste øredobbene på leeenge. Indian style ftw! Kom oss til Goa til slutt, selve flyturen var bare 2 1/2 t (vi snakker lange avstander i det her landet). Rundt 1530 satt vi i taxi til Anjuna ;)
UPDATE på det i morgen. Trøtt nu;)
tirsdag 8. mars 2011
Time to say goodbye
Ja, siste intervjuet er ferdig og feltarbeid er i boks. Jentene dro i stad, jeg er alene i huset med Aparna og Amma. Om par timer tar jeg bussen tilbake til Varkala og er der i to dager med Amanda. Tiden har gått så fort, men samtidig ulidelig sakte. Kirsti-Marie er i India nå og det gjør meg så oppstemt, og natt til lørdag kommer endelig Helene!!! Som jeg savner dere der hjemme!
Men, nå blir det endelig tid for bare ferie og all innesitting på kveldene er over. Det er såå mye jeg er glad for å være ferdig med, buss uendelig mange timer hver dag, all venting på folk vi skal intervjue, kampen for tilværelsen på bussen og slippe churiDaah hvertfall litt innimellom. Og spise skikkelig god mat hele tiden, ikke bare innimellom. MEN, selvfølgelig er det litt vemodig å reise herifra også. Vi sa farvel til kvinnene på opplæringssenteret mandag og det ble ganske emosjonelt. Rart å se hvor mye det har betydd for de at vi har vært her.
Siste intervjuet vi hadde i går var med han som er DDM (district development manager) i NABARD (national bank for agriculture and rural development). Det er de som har finanisiert dette prosjektet i fire år. På grunn av hans høye stilling og at vi har ventet på dette intervjuet i fire uker så vi for oss en stressa og overlegen mann som kanskje kunne være litt nedlatende. Kunne ikke tatt mer feil for å si det sånn. Snakk om bra mann! Han var så åpen, så engasjert, så vis og løsningsorientert. Der vi hele tiden har fått så like svar fikk vi litt ny input og en helt ny forståelse av hvor sinnsykt viktig jobben hans er. Lærte så mye! I tillegg var han som en av de få indiske vi har møtt oppriktig interessert i Norge, vår kultur og våre liv. Våre "funn" ville han høre om og satt klar med penn og papir. Hva slags svar hadde vi fått av kvinnene? Hva kunne de gjøre bedre, hva var de flinke på? Helt sprøtt å føle at det "lille" vi har gjort faktisk kan få en stemme og bli hørt. Som han sa, tenk at dere tre har reist helt fra Norge og kommet ned hit til oss. Det er indere som ikke vet hvor Muhamma er en gang. Vi lovte å sende han mail med tilbakemeldinger og sammendrag av oppgaven vår senere. Etter den formelle praten kom kona og da var det tid for te. Og i tillegg fikk vi vannmelon, laddo og potetgull! For å runde det hele av kjørte han oss til bussen etterpå. Kunne ikke bedt om et bedre siste intervju! :)
På kvelden i går var det avskjed med frøkna i huset her også. Pengene for jobben hun har gjort som tolk donerte vi til programmet i går og kjøpte produkter. Jentene kjøpte bordmatter og jeg gikk for en veske. Den ble Såååå fin! Vi kjøpte i stedet en gave til Aparna, smykke fra Silver Palace her i byen (der er det ikke dumt jenter;) og noen litt billigere øredobber. Hun har jo vært litt på gråten de siste dagene hver gang vi har snakket om onsdagen, så i går rant det helt over for henne. Gruer meg litt til etterpå.... :( Det vi ikke hadde sett for oss var at vi skulle få gave og, men de kom luskende etter oss på rommet med tre pakker med skinnende gullpapir. Så gøy! Vi hvinte som småjenter alle tre! Den inneholdt da to pakker med bindier, øredobber og en elefant. Veldigveldig hyggelig, selv om jeg antakelig aldri hadde kjøpt det selv. Hehe.
Stikker da, blir ikke mer bilder før jeg kommer hjem. Tenkte egentlig ikke blogge mer heller, men Kaja ble litt smådesp når jeg sa det i går, så skal prøve dette innom nettcafe. Er ikke tilgjengelig på det indiske nummer fra søndag, men da er jeg på hotell med wifi igjen så skype er igjen da mulig ;) Ellers er jeg tilgjengelig på Face hele tiden. Nerd som jeg er.
Mamma: TENK at vi skypa i går. Teknologi og du funker faktisk bare belønningen er stor nok hæ? ;) kommer ikke til å glemme gledeshvinene dine når du så meg med det første. Hihi.
Hege: tror du virkelig at hvis jeg var på skype at jeg ikke hadde svart om du ringte? Den var litt rar i hele går. Jeg savner deg!
Maiken: det var ikke mye å høre fra deg nei.... =P
Kirsti: det samme gjelder deg... GREIT!!
Knut: GREIT!!!
Hanna: jeg er skuffa over at du ikke overvinner skypeangsten...
Emma: Jeg elsker latteren din. Du får meg i såå godt humør.
Kaja: Det samme gjelder deg! Camp Kaja blir awesome.
Inger SD: Du trenger ikke le en gang. Hoho. Cheesy hva? ;)
Krissa: Jeg drømmer om maten din. Freddan er du min! =*
♥
Men, nå blir det endelig tid for bare ferie og all innesitting på kveldene er over. Det er såå mye jeg er glad for å være ferdig med, buss uendelig mange timer hver dag, all venting på folk vi skal intervjue, kampen for tilværelsen på bussen og slippe churiDaah hvertfall litt innimellom. Og spise skikkelig god mat hele tiden, ikke bare innimellom. MEN, selvfølgelig er det litt vemodig å reise herifra også. Vi sa farvel til kvinnene på opplæringssenteret mandag og det ble ganske emosjonelt. Rart å se hvor mye det har betydd for de at vi har vært her.
Siste intervjuet vi hadde i går var med han som er DDM (district development manager) i NABARD (national bank for agriculture and rural development). Det er de som har finanisiert dette prosjektet i fire år. På grunn av hans høye stilling og at vi har ventet på dette intervjuet i fire uker så vi for oss en stressa og overlegen mann som kanskje kunne være litt nedlatende. Kunne ikke tatt mer feil for å si det sånn. Snakk om bra mann! Han var så åpen, så engasjert, så vis og løsningsorientert. Der vi hele tiden har fått så like svar fikk vi litt ny input og en helt ny forståelse av hvor sinnsykt viktig jobben hans er. Lærte så mye! I tillegg var han som en av de få indiske vi har møtt oppriktig interessert i Norge, vår kultur og våre liv. Våre "funn" ville han høre om og satt klar med penn og papir. Hva slags svar hadde vi fått av kvinnene? Hva kunne de gjøre bedre, hva var de flinke på? Helt sprøtt å føle at det "lille" vi har gjort faktisk kan få en stemme og bli hørt. Som han sa, tenk at dere tre har reist helt fra Norge og kommet ned hit til oss. Det er indere som ikke vet hvor Muhamma er en gang. Vi lovte å sende han mail med tilbakemeldinger og sammendrag av oppgaven vår senere. Etter den formelle praten kom kona og da var det tid for te. Og i tillegg fikk vi vannmelon, laddo og potetgull! For å runde det hele av kjørte han oss til bussen etterpå. Kunne ikke bedt om et bedre siste intervju! :)
På kvelden i går var det avskjed med frøkna i huset her også. Pengene for jobben hun har gjort som tolk donerte vi til programmet i går og kjøpte produkter. Jentene kjøpte bordmatter og jeg gikk for en veske. Den ble Såååå fin! Vi kjøpte i stedet en gave til Aparna, smykke fra Silver Palace her i byen (der er det ikke dumt jenter;) og noen litt billigere øredobber. Hun har jo vært litt på gråten de siste dagene hver gang vi har snakket om onsdagen, så i går rant det helt over for henne. Gruer meg litt til etterpå.... :( Det vi ikke hadde sett for oss var at vi skulle få gave og, men de kom luskende etter oss på rommet med tre pakker med skinnende gullpapir. Så gøy! Vi hvinte som småjenter alle tre! Den inneholdt da to pakker med bindier, øredobber og en elefant. Veldigveldig hyggelig, selv om jeg antakelig aldri hadde kjøpt det selv. Hehe.
Selvutloser ftw
Stikker da, blir ikke mer bilder før jeg kommer hjem. Tenkte egentlig ikke blogge mer heller, men Kaja ble litt smådesp når jeg sa det i går, så skal prøve dette innom nettcafe. Er ikke tilgjengelig på det indiske nummer fra søndag, men da er jeg på hotell med wifi igjen så skype er igjen da mulig ;) Ellers er jeg tilgjengelig på Face hele tiden. Nerd som jeg er.
Mamma: TENK at vi skypa i går. Teknologi og du funker faktisk bare belønningen er stor nok hæ? ;) kommer ikke til å glemme gledeshvinene dine når du så meg med det første. Hihi.
Hege: tror du virkelig at hvis jeg var på skype at jeg ikke hadde svart om du ringte? Den var litt rar i hele går. Jeg savner deg!
Maiken: det var ikke mye å høre fra deg nei.... =P
Kirsti: det samme gjelder deg... GREIT!!
Knut: GREIT!!!
Hanna: jeg er skuffa over at du ikke overvinner skypeangsten...
Emma: Jeg elsker latteren din. Du får meg i såå godt humør.
Kaja: Det samme gjelder deg! Camp Kaja blir awesome.
Inger SD: Du trenger ikke le en gang. Hoho. Cheesy hva? ;)
Krissa: Jeg drømmer om maten din. Freddan er du min! =*
♥
fredag 4. mars 2011
Priser i India
Mat fra 35-250 rupi
En hel ananas 25 rupi
Vann fra 10-22 rupi
Buss ca 10 rupi
Hotell fra 300 rupi
Potetgullpose 10 rupi
Ferga i Cochin, 20 min 3 rupi
Brus halvliter 25 rupi
Øreplugger som bare funker hvis man tar gaffa på den 150 rupi
Mangolassi 60 rupi
Rickshaw fra 20 rupi
Togbillett på tretimers tur 78 rupi
10 rupi er typ 1,3 krone. Så middag til 24 kr (da slår man på stortromma), hotell til 36 kr natta. Noen fler som vil komme ned på ferie eller?
En hel ananas 25 rupi
Vann fra 10-22 rupi
Buss ca 10 rupi
Hotell fra 300 rupi
Potetgullpose 10 rupi
Ferga i Cochin, 20 min 3 rupi
Brus halvliter 25 rupi
Øreplugger som bare funker hvis man tar gaffa på den 150 rupi
Mangolassi 60 rupi
Rickshaw fra 20 rupi
Togbillett på tretimers tur 78 rupi
10 rupi er typ 1,3 krone. Så middag til 24 kr (da slår man på stortromma), hotell til 36 kr natta. Noen fler som vil komme ned på ferie eller?
Maha Shivaratri
Frokost nr.2 - var oppe klokken syv for aa starte tempelrunden
ble avsluttet hos tante (litt uklart bilde, men dere maa se det)
hull i taket for aa se det regne innendors
driiiiitglad for aa sitte i sofa
premier og guder om hverandre
det obligatoriske "familiebildet"
fint og rent hus med mobler finnes faktisk
her prover tante aa fikse "antenna" mi, umulig haar
vi er i maaaange album etter denne turen her
forste banale oppstillingen
viktig aa vaere serios paa bilder....
festmaaltid i dagens anledning, feiret ogsaa bursdagen til aparna
men likevel blir man servert, vi maatte ta en formiddagsnap etter sjokktidligrunden i templene, nettopp vaakna her da vettu...
klar for tempelrunde nr.2 i ambassador
en severdighet i Ambalapuzha visstnok, men hun ble litt snurt naar vi ikke husket hva det er...
se&le som sagt....
tempelet i nabolaget
oppi det vannet her skjuler det seg en stor havskilpadde
endelig en elefant!!!
snabel faar en ny betydning hva?
her er jeg ikke mye tilstede
farvel elefanten, takk for at du hilste paa!
♥
(de forste 16 bildene er tatt av Andrea, resten av meg ;)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)