Ja, siste intervjuet er ferdig og feltarbeid er i boks. Jentene dro i stad, jeg er alene i huset med Aparna og Amma. Om par timer tar jeg bussen tilbake til Varkala og er der i to dager med Amanda. Tiden har gått så fort, men samtidig ulidelig sakte. Kirsti-Marie er i India nå og det gjør meg så oppstemt, og natt til lørdag kommer endelig Helene!!! Som jeg savner dere der hjemme!
Men, nå blir det endelig tid for bare ferie og all innesitting på kveldene er over. Det er såå mye jeg er glad for å være ferdig med, buss uendelig mange timer hver dag, all venting på folk vi skal intervjue, kampen for tilværelsen på bussen og slippe churiDaah hvertfall litt innimellom. Og spise skikkelig god mat hele tiden, ikke bare innimellom. MEN, selvfølgelig er det litt vemodig å reise herifra også. Vi sa farvel til kvinnene på opplæringssenteret mandag og det ble ganske emosjonelt. Rart å se hvor mye det har betydd for de at vi har vært her.
Siste intervjuet vi hadde i går var med han som er DDM (district development manager) i NABARD (national bank for agriculture and rural development). Det er de som har finanisiert dette prosjektet i fire år. På grunn av hans høye stilling og at vi har ventet på dette intervjuet i fire uker så vi for oss en stressa og overlegen mann som kanskje kunne være litt nedlatende. Kunne ikke tatt mer feil for å si det sånn. Snakk om bra mann! Han var så åpen, så engasjert, så vis og løsningsorientert. Der vi hele tiden har fått så like svar fikk vi litt ny input og en helt ny forståelse av hvor sinnsykt viktig jobben hans er. Lærte så mye! I tillegg var han som en av de få indiske vi har møtt oppriktig interessert i Norge, vår kultur og våre liv. Våre "funn" ville han høre om og satt klar med penn og papir. Hva slags svar hadde vi fått av kvinnene? Hva kunne de gjøre bedre, hva var de flinke på? Helt sprøtt å føle at det "lille" vi har gjort faktisk kan få en stemme og bli hørt. Som han sa, tenk at dere tre har reist helt fra Norge og kommet ned hit til oss. Det er indere som ikke vet hvor Muhamma er en gang. Vi lovte å sende han mail med tilbakemeldinger og sammendrag av oppgaven vår senere. Etter den formelle praten kom kona og da var det tid for te. Og i tillegg fikk vi vannmelon, laddo og potetgull! For å runde det hele av kjørte han oss til bussen etterpå. Kunne ikke bedt om et bedre siste intervju! :)
På kvelden i går var det avskjed med frøkna i huset her også. Pengene for jobben hun har gjort som tolk donerte vi til programmet i går og kjøpte produkter. Jentene kjøpte bordmatter og jeg gikk for en veske. Den ble Såååå fin! Vi kjøpte i stedet en gave til Aparna, smykke fra Silver Palace her i byen (der er det ikke dumt jenter;) og noen litt billigere øredobber. Hun har jo vært litt på gråten de siste dagene hver gang vi har snakket om onsdagen, så i går rant det helt over for henne. Gruer meg litt til etterpå.... :( Det vi ikke hadde sett for oss var at vi skulle få gave og, men de kom luskende etter oss på rommet med tre pakker med skinnende gullpapir. Så gøy! Vi hvinte som småjenter alle tre! Den inneholdt da to pakker med bindier, øredobber og en elefant. Veldigveldig hyggelig, selv om jeg antakelig aldri hadde kjøpt det selv. Hehe.
Stikker da, blir ikke mer bilder før jeg kommer hjem. Tenkte egentlig ikke blogge mer heller, men Kaja ble litt smådesp når jeg sa det i går, så skal prøve dette innom nettcafe. Er ikke tilgjengelig på det indiske nummer fra søndag, men da er jeg på hotell med wifi igjen så skype er igjen da mulig ;) Ellers er jeg tilgjengelig på Face hele tiden. Nerd som jeg er.
Mamma: TENK at vi skypa i går. Teknologi og du funker faktisk bare belønningen er stor nok hæ? ;) kommer ikke til å glemme gledeshvinene dine når du så meg med det første. Hihi.
Hege: tror du virkelig at hvis jeg var på skype at jeg ikke hadde svart om du ringte? Den var litt rar i hele går. Jeg savner deg!
Maiken: det var ikke mye å høre fra deg nei.... =P
Kirsti: det samme gjelder deg... GREIT!!
Knut: GREIT!!!
Hanna: jeg er skuffa over at du ikke overvinner skypeangsten...
Emma: Jeg elsker latteren din. Du får meg i såå godt humør.
Kaja: Det samme gjelder deg! Camp Kaja blir awesome.
Inger SD: Du trenger ikke le en gang. Hoho. Cheesy hva? ;)
Krissa: Jeg drømmer om maten din. Freddan er du min! =*
♥
Men, nå blir det endelig tid for bare ferie og all innesitting på kveldene er over. Det er såå mye jeg er glad for å være ferdig med, buss uendelig mange timer hver dag, all venting på folk vi skal intervjue, kampen for tilværelsen på bussen og slippe churiDaah hvertfall litt innimellom. Og spise skikkelig god mat hele tiden, ikke bare innimellom. MEN, selvfølgelig er det litt vemodig å reise herifra også. Vi sa farvel til kvinnene på opplæringssenteret mandag og det ble ganske emosjonelt. Rart å se hvor mye det har betydd for de at vi har vært her.
Siste intervjuet vi hadde i går var med han som er DDM (district development manager) i NABARD (national bank for agriculture and rural development). Det er de som har finanisiert dette prosjektet i fire år. På grunn av hans høye stilling og at vi har ventet på dette intervjuet i fire uker så vi for oss en stressa og overlegen mann som kanskje kunne være litt nedlatende. Kunne ikke tatt mer feil for å si det sånn. Snakk om bra mann! Han var så åpen, så engasjert, så vis og løsningsorientert. Der vi hele tiden har fått så like svar fikk vi litt ny input og en helt ny forståelse av hvor sinnsykt viktig jobben hans er. Lærte så mye! I tillegg var han som en av de få indiske vi har møtt oppriktig interessert i Norge, vår kultur og våre liv. Våre "funn" ville han høre om og satt klar med penn og papir. Hva slags svar hadde vi fått av kvinnene? Hva kunne de gjøre bedre, hva var de flinke på? Helt sprøtt å føle at det "lille" vi har gjort faktisk kan få en stemme og bli hørt. Som han sa, tenk at dere tre har reist helt fra Norge og kommet ned hit til oss. Det er indere som ikke vet hvor Muhamma er en gang. Vi lovte å sende han mail med tilbakemeldinger og sammendrag av oppgaven vår senere. Etter den formelle praten kom kona og da var det tid for te. Og i tillegg fikk vi vannmelon, laddo og potetgull! For å runde det hele av kjørte han oss til bussen etterpå. Kunne ikke bedt om et bedre siste intervju! :)
På kvelden i går var det avskjed med frøkna i huset her også. Pengene for jobben hun har gjort som tolk donerte vi til programmet i går og kjøpte produkter. Jentene kjøpte bordmatter og jeg gikk for en veske. Den ble Såååå fin! Vi kjøpte i stedet en gave til Aparna, smykke fra Silver Palace her i byen (der er det ikke dumt jenter;) og noen litt billigere øredobber. Hun har jo vært litt på gråten de siste dagene hver gang vi har snakket om onsdagen, så i går rant det helt over for henne. Gruer meg litt til etterpå.... :( Det vi ikke hadde sett for oss var at vi skulle få gave og, men de kom luskende etter oss på rommet med tre pakker med skinnende gullpapir. Så gøy! Vi hvinte som småjenter alle tre! Den inneholdt da to pakker med bindier, øredobber og en elefant. Veldigveldig hyggelig, selv om jeg antakelig aldri hadde kjøpt det selv. Hehe.
Selvutloser ftw
Stikker da, blir ikke mer bilder før jeg kommer hjem. Tenkte egentlig ikke blogge mer heller, men Kaja ble litt smådesp når jeg sa det i går, så skal prøve dette innom nettcafe. Er ikke tilgjengelig på det indiske nummer fra søndag, men da er jeg på hotell med wifi igjen så skype er igjen da mulig ;) Ellers er jeg tilgjengelig på Face hele tiden. Nerd som jeg er.
Mamma: TENK at vi skypa i går. Teknologi og du funker faktisk bare belønningen er stor nok hæ? ;) kommer ikke til å glemme gledeshvinene dine når du så meg med det første. Hihi.
Hege: tror du virkelig at hvis jeg var på skype at jeg ikke hadde svart om du ringte? Den var litt rar i hele går. Jeg savner deg!
Maiken: det var ikke mye å høre fra deg nei.... =P
Kirsti: det samme gjelder deg... GREIT!!
Knut: GREIT!!!
Hanna: jeg er skuffa over at du ikke overvinner skypeangsten...
Emma: Jeg elsker latteren din. Du får meg i såå godt humør.
Kaja: Det samme gjelder deg! Camp Kaja blir awesome.
Inger SD: Du trenger ikke le en gang. Hoho. Cheesy hva? ;)
Krissa: Jeg drømmer om maten din. Freddan er du min! =*
♥
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar